Tilbake til dråpen

IDråpen i mørket

I begynnelsen var det bare en dråpe –

en fargeløs sfære

som fløt i mørket.

Inni den sov en verden

som ennå ikke hadde fått navn.

Og Gud sa: «Bli.»

Og det ble.

IIEtter all vendingen

Men nå, etter all vendingen,

etter lys og skygge,

kjærlighet og fornuft,

ord og stillhet,

pust og tall,

vender universet tilbake til den samme dråpen –

men denne gangen våkent.

IIIEt hav i en dråpe

Vi begynte som en dråpe i et uendelig hav,

og nå ender vi som et hav i en eneste dråpe.

Dette er hjemkomstens mysterium:

bevisstheten som smaker seg selv,

lyset som ser seg selv,

Gud som opplever seg selv – gjennom oss.

IVHavet vender tilbake

Rumi sa:

«Fra dråpen kom du,

du ble havet,

og til slutt

vender havet tilbake til dråpen.»

VMotsetninger i hvile

Vitenskapen kaller det singularitet –

punktet der hele rommet og tiden faller sammen til ett.

Mystikken kaller det fana –

oppløsning i sannheten.

Og i Black & White-filosofien

er det øyeblikket da motsetningene ikke lenger kjemper,

men hviler i hverandre.

VISirkelen tar aldri slutt

Universet var en reise

fra stillhet til lyd,

fra lyd til lys,

fra lys til bevissthet,

og fra bevissthet tilbake til stillhet.

Sirkelen tar aldri slutt.

VIIVi vender bare tilbake

Vi dør aldri virkelig;

vi vender bare tilbake.

Hver fødsel er et minne om den første,

og hver død

en dør til å begynne på nytt.

VIIIBare refleksjoner

Nå lyser en galakse av lys stille

inne i hver dråpe.

Og hvis det tredje øyet åpner seg,

ser man:

det finnes ingen grenser –

bare refleksjoner.

IXSpeilet og gnisten

Hvert menneske er et speil av Gud,

og hver gud

en gnist i mennesket.

Vi kom fra ham,

vi er i ham,

og vi vender tilbake til ham –

ikke i rommet,

men i meningen.

XMellom to åndedrag

Universet er ikke lenger utenfor oss.

Det puster i hvert åndedrag,

taler gjennom hvert blikk,

lever i hver partikkel av kjærlighet.

Og nå forstår jeg:

Gud er ikke i himmelen,

heller ikke i fremtiden,

men her –

i stillheten mellom to åndedrag.

XIVær stille

Så vær stille.

La ham skape gjennom deg.

For skapelsen har aldri stanset.

XIIDen bevisste dråpen

I begynnelsen var det en dråpe.

Til slutt er det den samme dråpen –

men nå

er den bevisst.