KAPITTEL 04 / 10
Den indre refleksjonen
Verdenene som blir født fra oss. Hvert blikk et nytt univers. Skroll, og se.
IHvert øye et univers
Hver gang et øye åpnes, blir et nytt univers født.
Verden utvider seg ikke i rommet – den utvider seg i persepsjonen.
IIEkkoet
Rumi sa en gang:
«Denne verden er et fjell, og handlingene våre er ekkoet.»
Det vi bærer i oss, kaster verden tilbake.
IIISpeilene
Hver tanke er en bølge som beveger seg gjennom virkelighetens hav.
Vi er ikke universets beboere – vi er speilene som skaper dets refleksjoner.
Hver følelse, hver beslutning, føder en annen verden,
og gjennom oss utfolder uendeligheten seg.
IVMange verdener
Moderne fysikk forteller oss at i mange-verdener-tolkningen
deler hvert valg universet i to.
I den ene ble du;
i den andre dro du.
To versjoner av deg,
som hver bærer et fragment av den samme sjelen under forskjellige himler.
VHavet i deg
Men mystikerne visste dette lenge før kvanteligningene.
Rumi skrev:
«Du tror du er en enkelt dråpe,
men i deg ligger hele havet.»
VIEnhet i mangfold
Det vitenskapen kaller multiverset,
kaller mystikken enhet i mangfold.
Og i Black & White-filosofien
er disse to ikke motsetninger –
de er speilbilder av hverandre.
VIIKomplementer
Niels Bohr, den danske kvanteteoriens far, sa en gang:
«Motsatte sannheter er ikke motsigelser, men komplementer.»
Og Kierkegaard la til:
«Den dypeste fortvilelsen er å glemme at man er uendelig.»
VIIIDu er ikke liten
Hvor vakkert dette gjenspeiler Rumis stemme:
«Ikke se på deg selv som liten,
for i deg er hele universet innesluttet.»
IXEn galakse av muligheter
Kanskje har øst og vest alltid hvisket den samme sannheten
på forskjellige språk:
Hvert menneske er en galakse av muligheter –
verdener som våkner eller forsvinner
med én eneste tankegnist.
XObservatøren
Hvis bevisstheten er lys,
da er hver tanke dens refleksjon på tilværelsens vegg.
I fysikken kalles dette observatøreffekten –
virkeligheten eksisterer ikke før den blir sett.
I mystikken sies det:
«I hvert blikk ser Gud seg selv på nytt.»
XIUniverset i oss
Vi lever ikke i universet;
universet bor i oss.
Og hver gang vi tenker,
former en stråle av vår bevissthet en ny verden.
XIIHavet i dråpen
Til slutt var det kanskje aldri dråpen som falt i havet.
Det var havet som våknet i dråpen.
◦Det kapitlet husker
Ta disse med deg
- IHver gang et øye åpnes, blir et nytt univers født.
- IIDet vi bærer i oss, kaster verden tilbake.
- IVHvert valg deler universet i to.
- VIIMotsatte sannheter er ikke motsigelser, men komplementer.
- XVirkeligheten eksisterer ikke før den blir sett.
- XIVi lever ikke i universet; universet bor i oss.
- XIIDet var havet som våknet i dråpen.
Trykk på en linje for å gå tilbake til øyeblikket den ble født.